Siste dagen i Tokyo ble brukt til å bare gå litt rundt og ta farvel til det mest fantastiske stedet jeg noensinne har opplevd.
Så gikk turen til Seoul. Men siden jeg landet noe sånt så ble det ikke så mye jeg gjorde før dagen etterpå.
Jeg bor rett ved siden av et museum som er til minne om korea krigen, og var naturligvis innom der. Jeg la merke til at det var veldig få folk ute og gikk, og museet, som hadde masse utstillinger utendørs, ikke hadde noen besøkende nesten.
I sentrum av Seoul har de et enormt outlet handlesenter som heter lotte, og det er virkelig et enormt senter. Er du glad i shopping er det verdt et besøk. Men det var nesten ingen i butikkene. Merkelig med tanke på at dette er en by med nesten ti millioner mennesker.
Så var jeg en tur innom bydelen som heter Gangnam, som er bedre kjent gjennom en forferdelig sang. Heldigvis hørte jeg ikke den sangen noe sted. Men Gangnam er en artig plass. Det er verdt å besøke t-bane stasjonen alene, bare for å gå gjennom markedet som er der. Det var også ikke så mye folk her heller.
Så til slutt var jeg innom itaewon, som er strøket der man absolutt bør gå om man er turist. Fullt av utesteder og spisesteder, og butikker, og det er flere attraksjoner ikke langt unna. Men det var skuffende få folk å se, og nesten alle restaurantene var tomme. T-banen er også ganske folketom, det er veldig lite folk å se.
Jeg satt meg ned for å sjekke litt, og det viser seg at sør kore har fått bekreftet rundt 750 nye tilfeller av coronaviruset bare det siste døgnet. Regjeringen har erklært høyeste krisetilstand, og har stengt skoler, og isolerer og lager restriksjoner på reise mellom byer. Ikke minst har jeg sett folk i fullt verneutstyr som løper rundt og desinfiserer t-bane vognene her. Det er ganske merkelig å oppleve dette, og det er nok noe veldig få kommer til å oppleve igjen.
Det er godt mulig dette blir siste innlegget mitt. I morgen er siste dagen jeg har før jeg reiser hjem igjen, og det er mulig jeg bruker dagen på å slappe av, og gjøre meg klar til turen hjem igjen.
Men det kan hende jeg tar en oppsummering eller noe her siste dagen. Jeg får se hva jeg gjør
Det blir et kort innlegg i dag. Jeg brukte mesteparten av dagen på arkadehaller, noe det kryr av her, og det er ikke så mye å skrive om det.
Jeg kan skrive litt om 7 eleven, som er overalt her. Jeg ville finne litt ut av dette, og oppdaget at 7 eleven faktisk er et 100% japansk selskap nå, som eies av et enormt konglomerat som heter 7 & i holdings, som har en enorm markedsandel av det japanske dagligvare markedet. Det er faktisk en så stor andel at de anklages for å ha et monopol.
De har også, som jeg nevnte før, en egen bank som heter 7 bank. Og de var ansvarlig for en av de største skandalene i Japan i det siste pga en app som het 7 pay, som skulle konkurrere med Google og Apple pay, men som hadde så mange hull at den ble hacket på null komma niks, og personlig info havnet i feile hender.
Og jeg prøvde Kobe biff, og det er akkurat like godt som det du har hørt om det, og veldig dyrt. Men absolutt verdt å prøve det.
I morgen er det dessverre på tide å forlate det som har vært turens absolutte høydepunkt, så det blir nok lite aktivitet her i morgen. Men det kommer nok noe på mandag tenker jeg.
Shibuya er enda en bydel i Tokyo, og sammen med shinjuku er den nok den mest kjente delen av Tokyo, og er nok det folk tenker på når de tenker Tokyo. Her har de den berømte fotgjenger overgangen Shibuya crossing, der det er ca 2500 mennesker som krysser veien når det blir grønn mann. Her kryr det også av restauranter, kafeer, barer og mer. Og enorme arkadehaller der du kan spille arkadespill, vr spill, eller automater der du kan vinne alt fra energidrikker til iskrem. Og selvsagt pachinko. Japanere er faktisk så glad i pachinko at de omsetter for mer enn all gambling i Las Vegas, Singapore og Macau til sammen.
Du finner og en statue av Hachiko her. Han var en akita hund som pleide å gå til Shibuya stasjonen for å vente på at eieren skulle komme hjem fra jobb. Men én dag døde eieren, og kom aldri hjem igjen. Men Hachiko fortsatte å gå til Shibuya stasjonen hver dag i ti år, helt frem til han døde.
Få bilder i dag, men det er fordi det å ta bilder av ting i butikkene her er ikke noe jeg ser helt poenget med å gjøre.
Siden jeg bor ett steinkast fra Ginza, som er en kjent del av Tokyo, så bestemte jeg meg for å bruke dagen på å utforske dette området.
Ginza er mest kjent for å være et litt finere område, og er nok aller mest kjent for shopping mulighetene sine. Og det stemmer helt, hvis du er av typen som bruker penger på slikt. Men Ginza har mye mer enn bare shopping å by på.
Jeg gikk blant annet forbi Konami sitt hovedkontor, ett selskap som du kjenner godt til om du har litt interesse for dataspill. De hadde ikke noen guidede turer der, men en esport butikk.
du finner også Kabuki-za teateret her, som er det største og viktigste Kabuki teateret i Tokyo. Det har en veldig imponerende fasade, men jeg tok ikke turen inn.
Så har du nagakin capsule tower, designet av Kisho Kurokawa, og bygget i 1972. Det er et tårn som består av moduler, og tanken var at det skulle være et hotell for forretningsmenn som skulle overnatte i Tokyo. Kapslene skule også kunne byttes ut. Dessverre har ikke tårnet blitt vedlikeholdt, og nå er det en kamp på gang mellom de som vil rive det, og de som vil prøve å ordne det.
Etter dette gikk turen til Hamarikyu hagen, som er en park som har eksistert siden edo tiden. Den ble egentlig bygget som en del av et fort av en Shogun som het Tokugawa,og ble overtatt av keiserfamilien etter shogun tiden var over. Men i 1946 ble den åpnet som en park, og byr på tehus, store flotte dammer med fugler, og de berømte kirsebærtreene, som var i blomst når jeg var der.
Siden Tsukiji, det mest berømte fiskemarkedet i Tokyo var bare 700 meter vekke fra parken, var je en tur innom der for å se meg rundt. Hvis du har lyst på fersk tunfisk, tørket blekksprut, eller overpriset sushi, så kan du ta deg en tur her.
Jeg var egentlig på vei mot Shibuya distriktet etter dette, men etter nesten sju timer på beina, så klarte jeg ikke å gå så mye mer.
Tokyo blir faktisk bedre for hver dag som går. Det kommer til å bli vanskelig å forlate denne byen.
Etter å ha hatt en så bra dag som jeg hadde i går, så ble det litt mer rolig dag i dag.
Jeg oppdaget at det var veldig vanskelig å komme seg ut av shinjuku. Ikke at det er vanskelig å navigere, men hver gang jeg skal noe så er det noe nytt å se og oppleve. Så i dag har jeg flyttet meg til Shinbasi, hvor det er litt roligere. Det er mye å se her og, men det er litt lettere å komme seg rundt
I dag ville jeg til Ghibli museet, som er et museum for Studio Ghibli sine filmer. Det jeg ikke visste var at billettene til museumet er utsolgt helt frem til mars, siden det er så populært. Jeg fikk sett litt av det iallefall, men mesteparten krevde billett dessverre.
Så har jeg såvidt vært innom Tokyo sentrum i dag, og sett meg litt rundt der, men jeg planlegger å ta en skikkelig tur en annen dag der og utforske litt.
Ti minutter unna hostellet her ligger også Tokyo tower, som er et tårn som kan minne veldig om Eiffeltårnet. Jeg vurderte å ta turen opp, men når jeg så at det var glassheis, så slo jeg fra meg den tanken veldig raskt.
Så etter godt over en måned på reisefot, der jeg har opplevd storbyer som Melbourne, Auckland, Sydney, Hanoi, og mer, så ser det ut til at Tokyo er kanskje det mest fantastiske stedet jeg har opplevd i hele mitt liv.
Og det sier jeg etter å kun har vært her i to dager, og jeg har ikke kommet meg ut av shinjuku ennå!
Men det er så mye fantastisk her at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, så jeg får gå gjennom dagen min steg for steg.
Først var jeg innom samurai museumet som er her, og fikk en guidet tur som fortalte meg alt som er å vite om samuraier og en god del om japansk historie.
så var jeg innom Hanazono-jinja tempelet som er et shinto tempel. Der fikk jeg se hvordan shinto bønner foregår, samt fikk se mange statuer av rever, som er et hellig dyr i shibtoisme.
Før kveldens høydepunkt var jeg innom shunjukus golden kai, som er et utrolig koselig strøk som består av gamle bygninger som regnes som gamle verneverdige bygninger. De har overlevd krig og jordskjelv, og består av trange gater med små intime barer og restauranter.
Der møtte jeg på to karer fra Australia, og en kar fra Berlin, som kunne informere meg om at robot restaurant er kanskje det mest fantastiske man kan gjøre i Tokyo, og det er jeg enig i, for det var neste stopp for meg
Og robot restaurant er… Altså jeg har bilder her, men det er ingenting, og da mener jeg ingenting, som kan gjengi den opplevelsen, medmindre du er der selv, for det er et show som er helt uten like!
Det er et 90 minutter langt show med lasere, dansere, dundrende høy musikk, enorme roboter, og et show som er det beste du vil se i hele ditt liv!
Og det var kun dag nr 2 i Tokyo for meg! Jeg klarte ikke engang å komme meg ut av shinjuku distriktet! Heldigvis skal jeg bytte Hostel i morgen sånn at jeg får sett mer av denne fantastiske byen.
Shinjuku har forresten et utrolig utvalg av ting å gjøre, så skal du til Tokyo, bør du begynne her!
Det blir mange bilder denne gangen, men jeg kan ikke understreke hvor fantastisk robot restaurant er!
Jeg skal være ærlig og si at etter Vietnam så trodde jeg resten av turen skulle bli en nedtur. Men der ser det ut til at jeg har klart å ta feil
Etter å ha hvilt godt ut ble det en litt unødvendig ti timer lang reise for å komme meg til Tokyo. Egentlig er det bare fire-fem timer flytur, men siden Corona panikken er overalt her, måtte det litt kreativ rute planlegging til for å komme meg frem. Så det ble noe mellomlanding og venting.
Så første natten landet jeg noe sånt, og tok inn på et kapselhotell på flyplassen. Det er stort sett bare et hull i veggen som du sover i, men det er et ganske koselig hull må jeg si.
Jeg møtte også på den flotte japanske kulturen der alt er så hyggelig og koselig. Skal du ta ut penger i minibanken spiller de fin pianomusikk til deg, og trykker du inn pin koden, er det lyden av piano tangenter du hører når du trykker den inn. Betaler du med kort får du en veldig begeistret stemme fra betalingsautomaten, og en fanfare, og en stolt stemme når betalingen er utført
Så etter en god natts søvn kom jeg meg inn til Tokyo. Nærmere bestemt så bor jeg i shinkuji distriktet, for det ble jeg anbefalt. Tokyo er en så enorm by at man må nesten tenker på den som flere byer som henger sammen i en stor mølje.
Det jeg har brukt tiden på etter å ha sjekket inn etc er å være på kattekafe og å gå rundt og ta inn denne herlige byen.
Kattekafe er veldig artig. Du betaler for å komme inn, altså du betaler f.eks for å være der inne i en time, så får du en valgfri kaffe. Så kan du sitte og drikke kaffe og klappe katter. H is de lar deg klappe de vel og merke.
Ellers snublet jeg over alle de rare og gøye butikkene de har her. Arkadehaller, pachinko haller, karaokebarer, og mye mer. Og jeg fant ut at det er ikke aller barer og restauranter man slipper inn på som en utlending. Grunnen til det er fordi at om en japansk forretningsmann på det stedet ikke kan så godt engelsk, så kan han miste ansikt, og det er noe japanere er veldig opptatt av. Ære er veldig viktig her, og du nå finne deg i at de er opptatt av det.
I dag blir det nok mye kattebilder. Det får dere bare leve med. Og ett gojira bilde
Ingenting spennende i dag. Jeg lader krefter til i morgen for da er det ut og reise igjen, og det blir nok litt hektisk. Faktisk blir det ikke noe her igjen før på mandag tenker jeg.
Jeg nevnte at jeg var innom ett marked her for noen dager siden, men jeg fikk ikke så mye tid til å utforske det, og det var litt dumt, siden det var ganske så enormt. Så siden jeg nå har fått ett par dager ekstra i Vietnam, så gikk jeg på marked i hele dag.
For å være mer nøyaktig heter markedet Dong Xuan, og er to gnage store bygninger hvor du kan få kjøpt det meste du kan forestille deg. Her er det alt fra billig klokker til kalkulatorer, klær, sminke, vifter, silke, frukt, mat, suvenirer etc.
Det er ganske artig å være innom, kanskje litt stressende for enkelte, men veldig gøy.
I tillegg til at det er billig, er det meste av det du finner kopier av merkevarer. Så du finner kjente merker som cucci, abibas, tomy hilfuger, nice, Louis v, ralex, the North fake, og andre morsomme navn.
Hver fredag og lørdag er det også noe som heter Hanoi night market, som er litt av det samme som det jeg var innom før, bare om natten, og spekket med neonlys og en koselig stemning. Jeg var også innom der, og det var verdt besøket, bare for å se alle de rare tingene du kan få kjøpt.
Det ble få bilder, siden de ikke var så veldig glad i at folk tok bilder der inne, men det ble så mange bilder i går at det er ikk synd i dere
Jeg må faktisk redigere innlegget fir jeg kom på noe jeg har glemt å fortelle. Tidvis er det en helt forferdelig lukt å kjenne i gaten her. Det viser seg å være lukten av durian, en frukt som lukter så grusomt at jeg kan ikke beskrive det. Men den er veldig god, bare så det er sagt.
Asbjørn sin obligatoriske reiseblogg 