Jeg skal være ærlig og si at etter Vietnam så trodde jeg resten av turen skulle bli en nedtur. Men der ser det ut til at jeg har klart å ta feil
Etter å ha hvilt godt ut ble det en litt unødvendig ti timer lang reise for å komme meg til Tokyo. Egentlig er det bare fire-fem timer flytur, men siden Corona panikken er overalt her, måtte det litt kreativ rute planlegging til for å komme meg frem. Så det ble noe mellomlanding og venting.
Så første natten landet jeg noe sånt, og tok inn på et kapselhotell på flyplassen. Det er stort sett bare et hull i veggen som du sover i, men det er et ganske koselig hull må jeg si.
Jeg møtte også på den flotte japanske kulturen der alt er så hyggelig og koselig. Skal du ta ut penger i minibanken spiller de fin pianomusikk til deg, og trykker du inn pin koden, er det lyden av piano tangenter du hører når du trykker den inn. Betaler du med kort får du en veldig begeistret stemme fra betalingsautomaten, og en fanfare, og en stolt stemme når betalingen er utført
Så etter en god natts søvn kom jeg meg inn til Tokyo. Nærmere bestemt så bor jeg i shinkuji distriktet, for det ble jeg anbefalt. Tokyo er en så enorm by at man må nesten tenker på den som flere byer som henger sammen i en stor mølje.
Det jeg har brukt tiden på etter å ha sjekket inn etc er å være på kattekafe og å gå rundt og ta inn denne herlige byen.
Kattekafe er veldig artig. Du betaler for å komme inn, altså du betaler f.eks for å være der inne i en time, så får du en valgfri kaffe. Så kan du sitte og drikke kaffe og klappe katter. H is de lar deg klappe de vel og merke.
Ellers snublet jeg over alle de rare og gøye butikkene de har her. Arkadehaller, pachinko haller, karaokebarer, og mye mer. Og jeg fant ut at det er ikke aller barer og restauranter man slipper inn på som en utlending. Grunnen til det er fordi at om en japansk forretningsmann på det stedet ikke kan så godt engelsk, så kan han miste ansikt, og det er noe japanere er veldig opptatt av. Ære er veldig viktig her, og du nå finne deg i at de er opptatt av det.
I dag blir det nok mye kattebilder. Det får dere bare leve med. Og ett gojira bilde
Asbjørn sin obligatoriske reiseblogg 