Fra Picton går toget helt til Christchurch, som er siste stoppet mitt i New zealand, men siden det ikke er før på mandag, bestemte jeg meg for å ta en stopp innom en liten plass som heter kaikorua.
Siden toget ikke gikk før kl 14, og hadde noen timer å slå ihjel, brukte jeg tiden på å utforske Picton, som viste seg å ha veldig mye å by på. Blant annet hadde de ett akvarium, og flere museum, blant annet ett dedikert til hvalfangst, som tydeligvis er noe som har vært stort i Picton. Byen er forresten oppkalt etter Thomas Picton, som deltok i slaget ved Waterloo.
Picton kan også by på det meste av aktiviteter hvis man er av det aktive slaget, både kayaking, delfin safari, båtturer og mye mer.
Så var det togturen til Kaikorua, og det var virkelig togturen sin det!
Fra Picton og frem til Blenheim var det mye sletter og sau å se, med mye skog. Men så kom vi til Stillehavet.
Togreisen byr på en spektakulær utsikt. På venstresiden av toget ser man Stillehavet strekke seg utover horisonten, og bølgene hamrer mot kysten, nærmeste landmasse herifra er Chile, ca 9000 kilometer unna. På høyresiden strekker kaikorua fjellkjeden seg opp mot himmelen, med høyeste fjell på rundt 2300 meter. Den samme fjellkjeden som sir Edmund Hillary en gang i tiden brukte til å trene seg til sin berømte Mount Everest ekspedisjon.
Man kan se selkolonier som soler seg på steinene, og slapper av før de tar turen ut for å jakte på mat
Det er vanskelig å gjengi akkurat hvor utrolig denne togturen var, og den tok helt pusten fra meg. Jeg fikk litt bilder, men det å se noen bilder fra en sliten mobiltelefon, er ikke det samme som å oppleve det selv.
Så nå er jeg fremme i Kaikorua, og skal slappe litt av før jeg drar ut og oppdager hva dette stedet kan by på.
Her er bilder
Asbjørn sin obligatoriske reiseblogg 